I et speil, i en gåte

"Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte gjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv.."
Jostein Gaarder
 
Bildet over illustrerer et barn som er i ferd med å oppdage seg selv - hvem er det som møter meg i speilet? Hvilken hånd møter min? Hvilke to øyne ser inn i mine?  Den voksne sitter like ved, like full av (be)undring over barnets oppdagelse som barnet selv. Den voksne må lytte til det barnet formidler, ikke bare med ord, men også hva det uttrykker med kropp, mimikk og følelser. I dette bildet er det blikket som er barnets ord.
Etter hvert som barna blir eldre bruker vi begrepet filosofi mer bevisst, og vi har filosofiske samtaler med barna. Hensikten med en slik samtale eller undring er tilby barna et undrende fellesskap der de kan bevisstgjøre og utvikle egne begreper om verden. I samtalen stimuleres barnas språk, intellekt og evne til å lytte. Med de minste barna er vi opptatt av å legge til rette for, eller forberede barna på filosofiske samtaler gjennom å undre oss sammen med dem i lek og aktivitet.
 
Aller mest handler det som å være til stede i det øyeblikket barnet oppdager seg selv i speilet. Så heldige vi er som får ta del i denne opplevelsen.

#verdensbestejobb