Bildeboka - en kilde til lek og kreative aktiviteter
Bøker
,
Drama
,
Falkåsen
,
Fortelling
,
KommunikasjonSpråkTekst
,
Kultur
,
KunstKulturKreativitet
,
Litteratur
,
Månedens bok
,
Språk
,
Tyrihans
Falkåsen har hatt språk som et gjennomgående satsningsområde de siste årene. I tillegg til å jobbe med språkets form, uttale og ordforråd, har vi ekstra fokus på barnas forteller - og leseglede. Språket er avgjørende for barnets utvikling både sosialt, emosjonelt og intellektuelt.
Årsplan - Falkåsen kunst - og kulturbarnehage 2016/17
Alle avdelingene i barnehagen jobber med månedens bok. Vi leser boken og bearbeider innholdet i form av visualisering, lek og dramatisering. Avdeling Tyrihans jobber nå i januar med boken "Venner"
Forsiden på boken og figurene i boka laminerer vi og henger opp på veggen.
Rekvisitter til boka er tilgjengelig å leke med for barna
Boka fortelles ved å visualisere
Figurene i boka blir også hengt opp i orginale bilder. De er synlige og det er mulig for barna og ta ned og snakke om dem. Disse begrepene er også ukas fokusord som jobbes med opptil flere ganger i uken.
Vi snakker om de ulike fokusordene på tur i skogen. Hva heter dyret? Hva sier dyret? Hvilke farge har dette dyret?
Barna får også ulike oppdrag i skogen hvor de for eksempel må galoppere som en hest og hoppe OVER hinder slik som hester gjør.
Figurene i boka kan vi spille figurteater med.
Barna ville gjerne dramatisere boken i form av figurteater. En voksen forteller fra boka, mens barna dramatiserer.
Det ble etter hvert viktig for barna som spilte figurteater at publikum ikke skulle se dem. De skulle bare se figurene.
Like muligheter, ulike forutsetninger
Barn med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring får felles leseopplevelser og referanserammer gjennom høytlesing (Lesesenteret.uis.no)
Dette forutsetter imidlertid at barnehagen tar grep og legger til rette for at alle skal få like muligheter.
I arbeid med høytlesing er Falkåsen barnehage svært opptatt av å skape et språkstimulerende miljø der barna opplever spenning og glede ved høytlesing. For å sikre dette legger vi stor vekt på blant annet å visualisere bokas innhold.
I forbindelse med prosjektarbeid ønsker vi å presentere bildeboken "Kubbe lager museum". Dette er et eksempel på hvordan vi presenterer månedens bok.
Førlesing: Det å snakke om omslaget, lese bokas tittel og baktekst og la barna komme med egne innspill, bidrar til at barna får en førforståelse og økt motivasjon til å lese boken.
Konkreter som er nødvendig for å drive boken fremover må skaffes til veie. Konkretene bidrar til å visualisere bildeboken i større grad.
Fokusord benyttes i sammenheng med månedens bok. Disse visualiseres gjennom et bilde og blir hengt opp på veggen. Gevinsten med fokusord er at de bidrar til utvikling av barnas ordforråd.
Hvem leser vi boken for? Det er helt nødvendig at den voksne ikke er avhengig av den skriftlige teksten. Dette forutsetter gode forberedelser. Å velge månedens bok baserer seg ikke på å ta ut en tilfeldig bok fra bokhylla. Ved å være uavhengig av tekst kan den voksne opprettholde god kontakt til barna hele tiden. I tillegg får barna tilgang på bildene under hele høytlesingen.
Gi rom for at barna kan komme med tilbakemeldinger.
I boken "Kubbe lager museum" får barna opplæring i kildesortering. Etter avvikling av museumet reiser han rundt å legger tilbake alle tingene han har funnet.
Barna får også hjelpe til å sortere
Etter at høytlesingen er ferdig lar vi konkretene stå fremme. Barna blir kjent med boken på egenhånd, og kan benytte seg av disse for å "lese" boken.
I et speil, i en gåte
"Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte gjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv.."
Jostein Gaarder
Bildet over illustrerer et barn som er i ferd med å oppdage seg selv - hvem er det som møter meg i speilet? Hvilken hånd møter min? Hvilke to øyne ser inn i mine? Den voksne sitter like ved, like full av (be)undring over barnets oppdagelse som barnet selv. Den voksne må lytte til det barnet formidler, ikke bare med ord, men også hva det uttrykker med kropp, mimikk og følelser. I dette bildet er det blikket som er barnets ord.
Etter hvert som barna blir eldre bruker vi begrepet filosofi mer bevisst, og vi har filosofiske samtaler med barna. Hensikten med en slik samtale eller undring er tilby barna et undrende fellesskap der de kan bevisstgjøre og utvikle egne begreper om verden. I samtalen stimuleres barnas språk, intellekt og evne til å lytte. Med de minste barna er vi opptatt av å legge til rette for, eller forberede barna på filosofiske samtaler gjennom å undre oss sammen med dem i lek og aktivitet.
Etter hvert som barna blir eldre bruker vi begrepet filosofi mer bevisst, og vi har filosofiske samtaler med barna. Hensikten med en slik samtale eller undring er tilby barna et undrende fellesskap der de kan bevisstgjøre og utvikle egne begreper om verden. I samtalen stimuleres barnas språk, intellekt og evne til å lytte. Med de minste barna er vi opptatt av å legge til rette for, eller forberede barna på filosofiske samtaler gjennom å undre oss sammen med dem i lek og aktivitet.
Aller mest handler det som å være til stede i det øyeblikket barnet oppdager seg selv i speilet. Så heldige vi er som får ta del i denne opplevelsen.
#verdensbestejobb
#verdensbestejobb
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)
